På lager
  • Beholdning kan befinne seg på ulike lagre i Norge.
  • Normal fremsendingstid:
    1 - 5 dager
  • Forespørsel om lagerstatus for butikken i Sarpsborg, vennligst ta kontakt.
Bestilt til lager, Bekreftet leveringsdato
  • Varen er bestilt hos leverandør
  • Leveringsdato til vårt lager er bekreftet fra vår leverandør
Bestilt til lager, Ubekreftet leveringsdato
  • Varen er bestilt eller ligger klar til bestilling hos leverandør
  • Leveringsdato til vårt lager er foreløpig ikke bekreftet
Bestillingsvare
  • Varen blir bestilt fra vår leverandør etter at din ordre er registrert
  • Utvidet leveringstid kan forekomme uten videre varsling.
  • Kontakt oss for opplysninger om leveringstid.
Varen befinner seg på fjernlager.
Varen er bestilt fra leverandør, men leveringsdato er ikke bekreftet.
Varene bestilles fra vår leverandørs lager.
Ubekreftet - Ta kontakt med kundesenter for nærmere informasjon.

 Handlevogn

Handlevognen er tom.
 


Club Marineshop

Motta nyheter per epost.

Ekkolodd, Slik virker det!

 

Slik virker et ekkoloddEt ekkolodd er en elektronisk instrument som måler havdybde ved å sende lydsignaler mot havbunnen. Siden lydfarten i vann er rundt 1500 m/s, kan et ekkolodd finne dybden ved å sende ut et lydsignal og måle tiden det tar før et ekko av dette signalet returnerer til ekkoloddet. En grafisk representasjon av havbunnen blir så vist på ekkoloddet , slik at brukeren kan se havbunnen under båten.

 

Et vanlig ekkolodd sender en av/på puls med faste sendefrekvenser på hver sendepuls ned i vannet, (50/83/200kHz). Hvis ekkoloddet sender en lav frekvens ser man dypere, men pulsen blir lengre. Når ekkoloddet sender høye frekvenser gir det bedre oppløsning, men egner seg kun på grunt til medium dybde. De fleste fler-frekvente ekkolodd kan selv velge frekvensen ut fra hvilken dybde det opererer i.

 

For at et ekkolodd skal funger trenger man selve ekkoloddet, samt også en giver som sender signalet ned til havbunnen. Slike givere til ekkolodd kalles for en "Svinger". For at en svinger skal gi signal til ekkoloddet, må svingeren være nede i vannet, vanligvis bak på hekken (hekksvinger), eller gjennom et hull i båten. Da kan du benytte en gjennomgående svinger. Du kan også montere svingeren inne i båten ved å lime den fast nede i skroget. Du kan da benytte en innvendig svinger, alternativt kan en hekksvinger også limes fast innvendig. Det er da viktig at luft ikke kommer mellom da dette forstyrrer ekkosignalet til ekkoloddet.

 

Ekkolodd, Videreutvikling

En videreutvikling av ekkoloddet er Multistråle-ekkoloddet, som sender ut samtidige lydsignaler mot havbunnen i en vifteform på tvers av fartøyets kurs. For hver puls som sendes ut fra ekkoloddet, skannes dermed en viss sektor av havbunnen. Dataene lagres elektronisk i ekkoloddet for videre bearbeiding og eventuelt framstilling av batymetriske kart. Hvor bred sektor som måles fra ekkoloddet, varierer med type utstyr og havdyp; opp mot 120° er ikke uvanlig.

 

CHIRP Ekkolodd

CHIRP betyr «Compressed High Intensity Radar Pulse», og er en teknikk som har blitt benyttet innen forskning og militære formål i en årrekke. Teknikken til å generere en CHIRP puls har nå blitt modifisert og tilpasset fiskeri.

 

Et CHIRP ekkolodd sender ikke bare på en enkel frekvens, men vil innenfor samme sendepulsen kontinuerlig sveipe over et bredt spekter av frekvenser samtidig. Hver frekvenssveip vil gi et større spekter av informasjon tilbake til ekkoloddet, og CHIRP teknologien vil derfor kunne operere med høyere oppløsning, og bedre skilleevne kontra et vanlig ekkolodd.

 

Ingen av de vanlige ekkoloddene hos Marineshop har CHIRP tekonologi, men flere av kombi kartplotter / ekkolodd har CHIRP. Disse ekkoloddene krever imidlertid en egen CHIRP svinger. CHIRP svingere er nokså kostbare, men men Airmar TM/B150M CHIRP svinger er unntaket. Dette er en rimelig basis/budsjettsvinger designet for spesifikke dybdeområder, med effekt på 300w. Svingeren benytter Medium frekvensområde, 85-145kHz, og er laget for offshore saltvannsfiske og sportsfiske i innlandsvann.

 

CHIRP Ekkolodd

 

Virkelig bile - ikke ekkolodd Ekkolodd uten CHIRP Ekkolodd med CHIRP

 

Bunnscann Ekkolodd (DownVü / DownVison)

Bunnscann ekkolodd er et høyfrekvent ekkolodd som gir et krystallklart og nær fotorealistisk, 3D aktig visning av bunn, objekter og fisk som befiner seg under båten. Bunnscann teknologien gjør at ekkoloddet får en mye finere og konsentrert puls og gir dermed en eksepsjonell oppløsning og målseparasjon både i fersk og i saltvann. Siden bunncann bruker høye frekvenser (400-500kHz) vil bunnscann ikke fungere på dypere enn 60-90m.

 

Bunnscan Ekkolodd

 

Ekkolodd infographic bunnscann Ekkolodd bunnscann

 

Ekkolodd, Bruksområder

Ekkolodd kan brukes til å identifisere fiskestimer, trålfisket og annet havfiske. I dag har både sjarker, mindre fiskefartøyer og mange fritidsbåter ekkolodd om bord. Det finnes også små ekkolodd som kalles "Smartcast" hvor svingeren fungerer som en dupp på fiskesnøret. Denne svingeren sender signal trådløst til ekkoloddet. Ekkoloddet har betydd en revolusjon i oppmåling av havbunnen.

 

Ekkolodd, Våre Merker

I vår ekkolodd produktportefølje har vi samlet ekkolodd fra de største og beste leverandørene og i alle prisklasser. I oversikten nedenfor har vi listet opp våre ekkolodd leverandører. Du kommer direkte til modelloversikten for å lese mer om- eller kjøpe ekkolodd ved å klikke ønsket produsent

ekkolodd-modul er en enhet som kan kobles sammen med større kartplottere og multifunksjons skjermer slik at den kartplotteren kan fungere som et ekkolodd. Du kan også kontakte oss så hjelper vi deg med å finne ekkoloddet som svarer best til dine ønsker og behov!

 

Ekkoloddets historie

Et tidlig ekkoloddDen tyske fysikeren Alexander Behm tok patent på ekkoloddet i 1912, og holdes for å være oppfinneren. Imidlertid ble det i Teknisk Ugeblad (i dag Teknisk ukeblad) den 8. september 1904 publisert tegninger av et «apparat, hvormed havdybden kan måles, uden at apparatet har forbindelse med havbunden»[1]. Denne oppfinnelsen var det den stavangerske oppfinneren Hans Sundt Berggraf (1874-1941) som stod bak. Dermed mener Teknisk ukeblad å ha det eneste bevis for at oppfinnelsen var gjort av Berggraf. Dette fordi det i dag ikke finnes noen kjente orginaltegnigner av den opprinnelige oppfinnelsen. Årsaken til at Hans Sundt Berggraf ikke tok patent kan være at det var kostbart og at han ikke hadde nødvendige midler til dette.

 

Titanics forlis i 1912 satte fart i forskningen på undervannsmålinger. I 1914 hadde amerikaneren Reginald A. Fessenden, som tidligere hadde arbeidet sammen med Thomas Edison, klar en «Iceberg Detector and Echo Depth Sounder». Fessendens detektor sendte ut en lydpuls foran fartøyet for å lytte etter ekko fra undervannsdelen av isfjell forut.

 

Under første verdenskrig ble Fessenden engasjert i arbeidet med systemer for lokalisering av ubåter. Etter krigen begynte forsøkene med å rette lydpulsen nedover for måling av selve havbunnen, og i 1922 ble Fessendens detektor første gang brukt til å lage et sammenhengende profil av havbunnen, ombord på det amerikanske marinefartøyet USS Stewart.

Copyright © 2018 Marineshop - All rights reserved
Forretningssystem og netthandel er levert av MultiCase™ Norge AS

(3.18.1.48)